The Royal Palace in Oslo

Romslig bolig i Oslo sentrum, 156 rom og kjøkken, eget kapell, ballsal i to etasjer og profesjonellt vakthål. Stor hage og gruslagt gårdsplass. Noen av rommene trenger en del opppussing. Slik er, som vi vet, situasjonen her på slottet, og så er det en ting til. Selv om denne hagen er mye større enn den de fleste nordmenn er vant til å ha, så er det klart at den egner seg ikke så veldig godt for en konge å ta av flyktstolen og avisa og gå ut om ettermiddagen og slappe av litt. I gamle dager var parken helt åpen, og det var ikke noe gjære som stengte inne kronprins Olav, når han var ute og lekte under dronning Mauds oppsikt. Det var her i parken kronprins Olav la grunnlaget for sin senere karriere som Holmenkollhopper. Og bak ham ser vi det konglige slottet. Som altså trenger en del opppussing, og nå er midt inne i en fullstendig ombygging og restaurering. Det har for slottet vært en hektisk periode. Det har vært en planleggingsperiode når det gjelder interiørprosjekt, altså alt det som går på inventar og få en fullstendig mebleringsplan for slottet. Det var et oppdrag som vi da fikk i juni i fjor. Og det har kostet en stor innsats fra kongeparet selv og nedover i organisasjon, slik at vi nå har en fullt utarbeidet mebleringsplan for hele slottet. Alt som skjer på slottet. Og hver uke i nærmere 60 år har urmaker Per Li forlatt sin forretning i Prinsens gate, og kommet for å trekke slottets klokker. Jeg begynte sammen med min far i 1934. Da begynte jeg å lære på verkstedet. Og siden så holdt jeg på til krigen kom. Under krigen så var vi ikke her. Vi får tidssignaler fra England. Og sammenlignet med det signalet som går i telefon, og det er telefoner, det stemmer ikke alltid sånn som vi gjerne vil ha det. For den siste pipen blir borte nemlig. Hva slags klokker har du med deg hit da? Et Mobado-kronometer. Og det er godt nok? Ja, men den korrigerer jeg hver dag før jeg går hit. Så før jeg går hit opp, så må jeg stille den helt på sekunde, for jeg har sekundtid der. For den klokken som står inne hos kongen på hans kontor, den skal helst gå på sekunde. Hva slags klokker er det? Det er et engelsk ur som slår vestministerslag. Og det er veldig fint arbeidet, men det var en klokke som Kong Haakon og Dronning Maud fikk som gave til kroningen. De er fra Citizens of London. Alle som skal inn til kongen bruker dette som venteværelse. Her sitter adjutanten. Og her kommer alle de som skal møte kongen inn for å vente til det blir ledig inn hos meg. Det er jo mye fint å se på. Ja, og det var meningen. Dette er lavet som et venteværelse. Og det var meningen at folk skulle sitte her og kanskje slappe av å se litt på norsk natur. For det er et merkelig rom egentlig. For det er en helt annen stil og form enn alle andre romme i hele slottet. Men det er jo lavet som et slags lysthus da, som man skulle sitte og se ut på norsk natur. Av? Flyntor. Som var kjent for denne typen malerier? Blant annet, ja. Det er en rekke flotte ovner i hele slottet, men det er ikke hverken V- eller Koksteir? Ikke i dag, men det var det inntil krigen begynte. Så da ble det fyrt med koks her i huset. Det var en del lemping da? Ja, det var åtte mann som ikke hadde noe annet å gjøre enn å fyre dette huset med koks. Og hva gjør de nå? Ja, nei, de gjør jo ikke det da i hvert fall. Så det er det som har blitt snekker og tapetserere og den slags håndverkere da, som vi hadde mer bruk for i dag enn det. Hvis vi går videre inn her, hva er det vi kommer til nå? Nå kommer vi til speilsalen, som da er stuen, kan man si. Daglig spisstue er inn den døren der, og her var det nok meningen at man skulle ha stue. Og den er jo innredd ut som stue også. Og her da? Her kommer vi inn i et gult værelse som heter den blå salongen. Jaha, det var veldig logisk. Helt logisk. Det kommer av at sånne gamle navn henger igjen selv om blommet etterpå forandrer fargen. Så den har vært blå altså? Den har nok vært blå, ja. Hvorfor er taket jo forskjellig her da? Det er vel ikke noen egentlig entydig svar på det, men jeg har min egen lille teori. Fordi at det er både et rom, venteværelse og en gang. Og derfor tror jeg gangen ble markert ved at taket var forskjellig. Dette er gangen som går tvers. Og var det venteværelse for å komme hit inn? For å komme hit inn, som da er den opprinnelige tromsalen. Hvor kongen satt. Skulle ha sittet. Det ble aldri brukt til det. Så møbelene bærer jo preget at det er et stasjon. Og det gjør dekoren på veggene også. Men det har aldri vært annet brukt som annet enn stue. For før dette ble ferdig, så tror jeg Karl-Johan ombestemte seg og flyttet tromsalen inn til der hvor vi har vært, nemlig speilsalen. Men Henrik, der har det vært tromsal, så det har aldri egentlig vært noen tromsal på slottet. Her kommer vi vel inn i det som kanskje ikke ved første blikk ser ut som den hyggelige private stua. Her kommer vi inn i den private delen av slottet, som det er i dag. Og her bodde familien på begge sider av gangen hele gangen. Så dere bodde så å si på en gang? Vi bodde på en gang, ja. Hvordan var det å komme som ung fra frie skaugum og jordene, hadde jeg nær sagt, og inn i hovedstaden til en sånn gang? Det var en ganske stor overgang i hvert fall, for å si det mildt, det var det. Men vi hadde jo et eget soveværelsebad og påklødningsværk og sånn, men det var jo ikke noe sted å gjøre oss selv. Nei, ikke noe samlingsstudium? Nei, da måtte vi inn i det store studiet. Så det er noe av grunnen til at man nå føler at det er behov for en annen privat leilighet? Jeg husker at jeg sa, da vi begynte å snakke om at vi skulle flytte inn på slottet, at jeg hadde ikke noe særlig lyst til å bo med familien på gangen resten av mitt liv. Og det var vel det som egentlig satte folk på ideen at vi skulle lave en kongeleilighet i slottet. Så nå flytter vi å en etasje opp, og der blir det helt annet, så det. Ikke så tremt og mørkt? Nei, og ikke på gang. Da overtar dette her mer som en kontordel, da. Da blir dette, nå skal dette gjøres om til kontorene. Den døren der leder inn til Kang Ungdahls påklødningsværelse, og hans soveværelse lå neste dør til venstre. Og det blir hoffsjefens kontor og hoffdamens kontor, det her. Den er på tre etasjer oppe. Ja, det er en ganske tung trapp, men denne trappen ble jo bygget på 1870-tallet. Tidligere hadde man to innganger forfra til slottsplassen og kom inn i endene. Det ble den gangen lukket, og altså måtte man ha en annen form for kommunikasjon. Da ble denne bygget. Men denne skal jo nå også bort, for her kommer i stedet en heis som skal gå igjennom. Og på grunn av dette med rømmingsveier og alle de pålegg som man har i moderne tid, så får man også en trapp i indre som kommer på den andre siden her. Her for eksempel ser vi Oscar den Første et maleri av ham. Og når vi nå går videre opp, så er det akkurat den møbelmassen vi skal se på, og den som er veldig interessant i slottets historie. For dette er jo Norges kulturminne nummer én, egentlig. Fordi her har man samlet så meget helt fra 1840-tallet og frem til i dag, og når man har utviklingen med hvert nytt regentpar eller kongepar, så har det jo skjedd forandringer i dette huset. Det er veldig spennende å bli klar over hvor det huset har utviklet seg. Det er vel noe av det mest spennende og morsomme med å være med på dette arbeidet. Ja, vi bare går da. Ja, det er smalt og framt, men det er jo praktisk. Det blir deilig med heis da. Ja, det blir fint. Da får vi gå igjennom igjen, tror jeg. Ja, nå nærmer vi oss tredje etasje. Og her har vi foreløpig lager. Dette var et møbelemang som ble bestilt til dronning Josefine til hennes gemakker. De var da heftede, det vil si, med knapper. Og i Damask, så de har nok tatt seg litt bedre ut enn akkurat nå, men de kan bli vakre igjen. Og for eksempel denne stolen, som er lavet til Oscar den Første, med de litt mer stramme linjene og nesten mer gotikk, meget stram og fin, et flott møbelemang. Vi ser også et annet bord som tilhører det samme møbelemanget. Og her står vi i en pussestol fra stil rundt 1870-årene, og da blir det Oscar den Andres stil som vi finner. Vi kommer til en stol her, som er også opprinnelig og blir lavet til arkaderommet. Det er Kromtinsens audiensværelse. Et av de skjønneste rommene på slottet, synes jeg. Men der ser man en sånn litt mer blomstrende stil. Unnskyld, dronning, at jeg er litt frekk, men dette her synes kanskje jeg ikke ser så veldig slottsartig ut. Men der kan man se utviklingen gjennom tidene. Man har altså trengt elektrisitet, og hvor legger man det? Jo, man må da legge det synlig. Og her ser man de forskjellige tingene antakelig, som er akkurat det elektriske skapet og så videre, som jo må til. Men det kunne kanskje vært sykt litt bedre. Så det blir litt fjongere sånn som dette, da? Vi får jo håpe det, da. Så kan vi gå videre inn til 303. Der skal det jo bli vår spisetstue. Men jeg har lyst til å vise en ting her inne. Ja, er det hele dette her er det som er den private leiligheten? Ja, faktisk, nå er vi i den private leiligheten, det er vi. Og dette vil bli spisetstuen. Den er jo litt stor, synes vi, men det er Riksantikvaren som gjerne vil ta vare på dette rommet, spesielt etter taket. Og det man nå mener, det er faktisk at det er far til Richard Nordbrok som har malt dette taket. Det er jo ganske morsomt. En ting jeg tenkte på var noe med gjennbruk. Er det noe som man skal spare penger, eller hva var det for noe her vi er vante til å tenke over? Jeg skulle ønske at det var slik at man sparte penger. Men gjennbruk i denne sammenheng vil jo si at vi vil bruke de historiske møblene som eksisterer, men da må de settes i stand til å kunne brukes, til å tåle å kunne brukes. Og det vil antagelig kreve ressurser. Så det hadde vært bedre å kjøpt nytt fra økonomisk sida? Nei, jeg tror faktisk ikke det vil. Det kunne være. Men man får jo ikke den kvaliteten, og ikke den historien. Vi må jo ta vare på historien vår. Det håper vi da å kunne gjøre på denne måten.